Erling Rantrud er prest i Horten

Her følger en artikkel fra DELKs kirkeblad Underveis 1-2016, skrevet av Torunn Fadum Døvik.

Gud har en plan for kirken i Langgata.

Det er snart to år siden du ble ordinert som prest i DELK, og nå har du ansvaret for både Sandefjord- og Horten menighet, i tillegg til lærerjobb på Gjennestad Vgs. Hvor henter du inspirasjon og krefter fra?

Heldigvis har jeg ikke ansvaret for hverken Sandefjord- eller Horten menighet alene. Både eldsterådet på Moe og Menighetsutvalget i Langgata består av engasjerte, kloke, arbeidsomme og fine folk som gjør det mulig å være prest i to menigheter på en gang. Menighet er et fellesskapsprosjekt. Jeg har noen oppgaver og andre har andre oppgaver. Det gjør meg trygg. Jeg trives i begge jobbene mine. Både i lærerjobben på Gjennestad og som prest i DELK. Det er nok det enkleste for de fleste å ha full jobb på ett sted, men siden prestestillingen i Sandefjord og Horten ikke er 100% fyller jeg opp det resterende på Gjennestad, forklarer Erling Rantrud. – Hvor får jeg inspirasjon og krefter fra? Han drar litt på spørsmålet og tenker seg om – Det er det vanskelig å sette fingeren på. Når gode ting skjer, kanskje? Det liker jeg.

Er det stor forskjell på de to menighetene?

Ja, det er det. Alle DELK-menighetene har sine særpreg og det er jeg glad for. Sandefjord har skole, konfirmanter, barn og ungdom, en litt friskere musikk-stil og flere aktiviteter tilpasset ulike aldre. Horten har en høyere snittalder og tilbudene utover søndag 11.00 er tilpasset det. Jeg er allikevel mer opptatt av likhetene. Jeg opplever at begge menighetene har engasjerte medlemmer som er der fordi de liker å være der. Jeg kunne ha plassert Fil 4,5 på begge menighetene. – La alle mennesker få merke at dere er vennlige, Herren er nær.

Et annet fellesord for både Moe og Langgata er «Hjertevarme». Når jeg tenker på det slår Ef 4,15 meg som enda bedre bibelvers for begge to. «Sannheten tro i kjærlighet!»

Hva ligger deg på hjertet, hva ønsker du mest av alt å formidle til menneskene i menighetene?

Oi. Det varierer så veldig, men etter turen min til Cuba i april 2015 sammen med Bibelsselskapet og DELK-skolene har bibelbruk blitt veldig viktig for meg. Jeg har mye større tro på Bibelens kraft som troskaper i den enkeltes kristenliv enn alt det jeg kan kan klare å formidle. Der har dere oppfordringen altså. La Bibelen ligge fremme, lett tilgjengelig, og les!

I tillegg til det ønsker jeg å formidle styrken i felleskapet. Det er ikke lett å være kristen alene for seg selv. Menigheten er det andre stedet i tillegg til Guds ord hvor du får næring til troslivet. Jeg er helt overbevist om at jo mer du er tilstede, dess mer får du tilbake. Dette gjelder både store og små. Jeg tror det er like avgjørende for en fireårings, en 17-årings og en 84-årings trosliv å være tilstede i menigheten så mye som mulig. Der får du mat, felleskap og omsorg, lys, luft og vann.

Horten menighet ligger i en by, og medlemmene har vært klare på at det er der de hører til, har du noen tanker om det?

Jeg synes det er flott at Langgata ligger så sentralt som det gjør. Vi skal være lys og salt i verden. Være der folk er. Selv om det ikke ligger helt i den norske kulturen å bare stikke innom en kirke vi går forbi, så gir beliggenheten i Horten nettopp denne muligheten. Men vi kan kanskje gjøre en større jobb for at folk skal få vite om at vi er der. Jeg synes ikke Horten menighet skal gå noe sted. Det blir litt sånn «skomaker, bli ved din lest». Jeg tror ikke Gud er ferdig med kirken i Langgata riktig enda.

Har du et bibelvers som betyr spesielt mye for deg?

Flere og flere. Men både Jesaja 41,10, Salme 37,5, Kol 3, 12-17 og til sist drister jeg meg til å slenge på Forkynneren 9,7-9. Dere får slå opp selv.

Hva gjør du når du bare er Erling og trenger å lade batteriene?

Erling og Gina Peis, stol, kaffe og bok er nesten det beste i verden. Men det finnes heller ikke så mye bedre enn å sitte oppe i en blodbøk med utsikt over Hardangerfjorden, klatre litt i en bergvegg i Sandefjord, gå på en ordentlig fjelltur med ungene eller sitte på bryggekanten sammen med Gina i Ny-Hellesund (farmors barndomshjem) og bare være.

Vi ønsker familien Rantrud Guds velsignelse over liv og tjeneste.